Gal av lengsel

Har du noen gang lengtet etter noe så mye at du nærmest har fått vondt i kroppen? Da vet du også hvordan jeg har det i dag. Men jeg lengter ikke etter noe - jeg lengter etter noen.

Det har snart gått 2 uker. 2 lange uker. 14 dager. 336 timer. Det høres unektelig lenge ut, og det føler jeg også at det har vært. Eksepsjonelt lenge siden. Og det har ikke vært godt på noen måte. Jeg føler det som at magen, bena og hodet har levd sitt eget liv - helt uten kontroll. Det er vondt når man ikke har kontroll. Kontroll på følelser, på sinnstilstand og tanker.

Hvorfor skal det være sånn at man bare tenker mer på et menneske jo mindre man ser det? Det er jo nettopp det som gjør lengselen så smertefull... Er det fordi tankene gjør sitt beste for å spille meg et puss? Eller er det fordi dette mennesket har bosatt seg inni hodet mitt? Jeg tror mer enn gjerne på det siste, for det føles nettopp slik.

Jeg er uansett lykkelig. Overlykkelig for at jeg lengter og har en person å lengte etter. Overlykkelig for å føle meg elsket, for å være din.

Og det er bare 2 dager til vi ses igjen!