Hva forventer man skal skje av spennende ting når man drodler rundt på nettet mer eller mindre uten mål og mening? Hva forventer man skal skje når man ganske enkelt oppretter en profil på et av internetts mange nettsamfunn? Og hvorfor gjør man det?Jeg har selv opprettet profiler i hytt og gevær, mest av nysgjerrighet og fordi de fleste jeg kjenner har gjort det. Forventningene var vel heller små; Hva kan man da oppnå med noe slikt? Med Facebook finner man igjen gamle kjente, med Myspace finner man lett nye og med f.eks. Nettby kan man markedsføre seg selv den måten man selv ønsker, være seg vennesøk eller dating.
Nettby
Ikke vet jeg hva slags fenomen dette var da det ble startet, ei heller hvorfor det ble så populært, men jeg har hengt med siden oppstarten. Mang en profil er slettet og nye opprettet, men felles for alle er at det har vært mange interessante personer på besøk! Og mange rare. Og mange som aller helst ikke burde hatt tilgang verken til PC eller internett. Synd men sant.
En solskinnshistorie
27. juni 2007 kl 0158 endret min verden karakter. Jeg fikk besøk av en rødtopp på min profil på Nettby. Jeg var klar for skjønnhetssøvnen for lengst, arbeidsdagen var jo bare timer unna... "Ultrakule bilder". Ikke tror jeg det var noen sjekkereplikk og ikke tok jeg de mer høytidelig enn mange andre meldinger på nettet heller. Men det ble til at vi begynte å utveksle meldinger om alt mellom himmel og jord; Først via de offentlige gjestebøkene og senere med de mer private brevene.
Det første brevet ble sendt 2. juli 2007 kl 0033. Ikke særlig spennende, bare et spørsmål om ferieplaner egentlig. Men meldingene oss i mellom endret etter hvert karakter, noe de gjerne gjør når man blir bedre kjent med hverandre. Og 11. juli skjedde en stor endring i dialogen; Det begynte så smått å komme følelser inn i bildet - kun etter å ha utvekslet meldinger via Nettby!
13. juli 2007 ble vi "nettkjærester", mest for moro skyld og for å bli kvitt noen plagsomme individer som terroriserte profilen min, men det lå kanskje også noe mer bak? Vi utvekslet MSN-adresser og praten har siden gått livlig med tusenvis av meldinger frem og tilbake.
Så kom ferien, jeg forsvant ut av landet og så ikke for meg å se eller høre noe på ukesvis... Hvor feil man kan ta! Med de rette programmene på mobiltelefonen har man jo tilgang både til Nettby og MSN hvor man måtte ønske og vi kunne fortsette å kommunisere - men ennå hadde vi ikke snakket med hverandre sånn "på ordentlig". Ikke før mandag 30. juli...
Den første telefonsamtalen
Snakk om å ta mot til seg! Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ringe for mange dager siden, men enkelte ting utsetter man gjerne litt til man føler seg godt forberedt og har mannet seg nok opp. Men det var jo ikke vanskelig i det hele tatt! Vi hadde jo allerede snakket mye sammen både via Nettby og MSN og samtalen forløp bare helt utrolig godt! Dette var for bare litt over en uke siden. Å snakke sammen på telefonen er godt, de er virkelige og ikke bare en "cybersamtale". Faktisk snakket vi sammen på telefonen hver dag ever since!
Endelig - en date!
Så plutselig denne uken bestemte du deg for at nå, nå ville du møte meg. Jeg ble litt rådvill for det virket faktisk som du begynte å tvile - og jeg ble redd... Jeg begynte umiddelbart å se etter muligheten til å kunne møte deg men mye må klaffe med jobb og andre ting. Møte ble booket med en kunde som jeg allerede hadde god kontakt med og som faktisk sto parat til å "hjelpe" meg med et påskudd til å reise til Oslo. Jeg kunne endelig få muligheten til å møte deg!
Vigelandsparken
Så satt jeg der da, i Vigelandsparken, i 30 varmegrader, nervøs og ikke særlig høy i hatten... Ventet på deg. Drakk en Latte. Det drøyde og jeg ble bare mer nervøs. Men plutselig var du der - i egen person. Rett foran meg. Og jeg ble om mulig enda mer betatt av deg...
Jeg elsker deg
1 kommentar:
Legg inn en kommentar